Ny uke, nye muligheter

I morgen er det mandag og ny uke med nye muligheter og utfordringer.

I dag har jeg hatt en av de lateste søndager på lenge, og jeg har nytt det.

Da sjokket over hvor mye klokken var da jeg våknet, og frokosten var inntatt, tok en venninne og jeg turen til gartneriet på Røed Gård på Jeløya for å se om det var noe fint som kunne bli med hjem.

Og underlig nok, så var det det. Jeg fant en av de vakreste fuchsiar jeg noen sinne har sett. Den har to dyp røde farger, litt sånn både Bordaux og Burgund, hvis vi skal trekke det mot "vinfarger". Her er den avblidet mot det røde uthuset mitt med blits, og nærbilder med blits blir skjelden en suksess, men den er i hvert fall dokumentert.

Nå håper jeg at det kan komme et skikkelig tordenvær. Det er bygeblåst ute og veldig lommert, og jeg tror mennesker, planter og dyr hadde hatt gått av et skikkelig vær nå.

En langtekkelig dybdestudie

Så ble det helt plutselig og helt ufrivillig, min tur til å ligge rett ut med en særs kranglete rygg. Det skal litt til å sette meg ut av spill, men i dag måtte jeg hive inn håndklædet på jobb og bare kjøre hjem. Og siden har jeg ligget her og stirret i skråtaket og hatt en dybdestudie av malingsglippene mellom panelbordene, malte kvisthull og spikerslag som burde ha vært sparklet av de som en gang satte det opp. 

Nå har jeg en liten plan om å ta en tur ned trappen til stuen og kjøkkenet, for å forhåpentligvis få rørt sammen en brøddeig og få noen få ønskede minutter ved veven.

Etter flasketuten peker på

ble resulatet i går 18 flasker rabarbrasaft. Jeg synes det holdt, det holdt egentlig så mye at jeg ikke har spesielt lyst på rabarbrasaft akkurat nå.

I ettermiddagen har jeg levert 14 av de tidligere nevte flaskene i en stor og mørk kjeller rett oppi bakken, før jeg fikk rørt sammen et gluten- og melkefritt brød med solsikke- og gresskarkjerner i.

Mens brødet hygget seg i ovnen, hygget jeg meg foran veven. Det skal sies at det er noen tiår siden jeg vevde mye sist, men med kombinert lærer, støttekontakt og verneombud i umiddelbar nærhet, så var det plutselig ikke så skummelt å skulle begynne å veve igjen.

Renningen som er på nå, er en cottolin sak tror jeg. Den var på garnbommen da jeg kjøpte veven. Mønsteret jeg vever nå heter halvdreiel eller dalsdräll på svensk. Sannsynligheten er stor for at det blir en løper, men akkurat nå er jeg mest opptatt av å veve jevnt og få pene kanter. Øvelse gjør som kjent mester!

I kveld skinner solen inn på meg og vevstolen. Neste prosjekt tror jeg blir en rye, tiden får vise.

Flasketuten peker på...

Det kjennes i hvert fall sånn ut, at det er det som har vært kveldens lek.

I morgen venter årets første store dose med rabarbrasaft. Prøveproduksjonen ble produsert i Pinsen og er borte allerede, så her var det bare å begynne på en ny runde. Nå har saften stått siden lørdag og hygget seg på et egnet kaldt/kjølig sted, og i morgen er det den store "helle på flasker"-dagen. 

Jeg har vært i en dyp kjeller og lett frem mørkegrønne Flasker med skrukork. Og i kveld har Fru Flaskebørste, Hr Zalo og jeg hatt en alvorlig avtale med Flaskene og VarmtVann.

Nå skal de alle få lov til å stifte bekjennskap med Oppvaskmaskinen, sånn at de blir ordentlig rene bak ørene før den Store Dagen og ikke kan finne på noe tull i ettertid!